Birgit HaugenI 2014 kjøpte nordmenn rundt 400.000 sykler, det blir sikkert ikke færre i år. Ca. halvparten av dem er terrengsykler, så da velger vi å tro at mange av disse syklene skal gi sine eiere fine opplevelser i fjellet. Perlene av opplevelser ligger i hvertfall der fortsatt i mange uker før det er snø og ski som gjelder. Etter å ha syklet i flere fjellområder i Sør Norge i sommer, er begeistringen stor over flotte opplevelser på stille veier og stier i vakkert terreng. Det er så fint å tråkke vekk fra asfalt, trafikk og støy. Tråkke avgårde på idylliske fjellveier, til seterdaler og i terreng som gir den fineste utsikten. Så dukker de plutselig opp, perlene som gir deg det lille ekstra når aktiviteten er fjell og sykkel, som Gauklie.
Litt tilfeldig fant vi den. Den bare dukket opp når vi ønsket en litt lengre tur. Skiltene som pekte den retningen, klarte å skrive navnet på det som antagelig var en li på tre forskjellige måter. Det er grunn nok til å svinge av for se hva dette var. Vi velger oss navnet Gauklie og legger avgårde opp noen bakker, noen kilometer, så åpner lia seg. I morgensol ligger den vakre stølsgrenda der og byr på både gauk ( selvsagt ), geiter og sauer blant en fin samling av mer eller mindre vedlikeholdte bygninger. Vi skjønner godt at utedoen som titter frem bak gjerdet har navnet «helgero», her er det idyll og ro som gjelder. I hvertfall oppleves det sånn for noen syklister som tar turen igjennom lia og som ikke må fikse gjerdet, male veggene eller stelle dyra.
Gauklie, som ligger rett i underkant av 1000 moh, er over iløpet av ca. 1,5 km og 80 høydemeter. Veien ut og inn av stølsgrenda byr på mange muligheter for korte og lengre turer i sykkelnettet Valdres og Golsfjellet. Vi tar veien til Brattåsen, igjennom stølsgrenda Tyrisholt før vi får en ny opplevelse på snoren vår av perler, Langestølen Kolonial. Når man er på sykkeltur og kommer til en god, gammeldags kolonial som er på vei til å bli en sykkelkafé i og med det økende antallet syklister, da er gleden stor. Ryktene har nådd oss for noen kilometer siden, vi skal til et sted som har både parafin og rømmegraut.
Visst hadde de rømmegraut på Langestølen. De hadde hjemmelaget saft, de hadde vafler og de hadde alt fra skolisser til vaskepulver, brunost og seterrømme på kjølen. Sola gjorde terrassen til et trekkplaster. Følelsen av det lille ekstra siger inn når man blander sin egen saft fra en flaske som opprinnelig har vært likør ekstrakt toppet med en gammel solokork. God var saften og rømmegrøten altfor god egentelig. Det kjentes ihvertfall sånn ut når man var tilbake på sykkelen.
Sånn kan opplevelsen av fjell og sykkel være. Norgesferie på to hjul er så bra. En sommer hvor været ikke er det man drømmer om på vårparten, er det å sykle noen av det beste man kan gjøre. Opplevelsen blir like bra om man har korte eller lange bein, korte eller lange hansker. Sykkelsesongen varer ihvertfall til uti oktober, så det er bare å tråkke avgårde på veier og stier i fjellet. Det finnes mange Gauklie og Langestølen på våre sykkelturer i fjellet.
