Svalbard, det er lenge siden drømmen satte seg fast. Drømmen om å oppleve marslyset på den is – og snølagte øygruppa halvveis mellom fastlandet i nord og Nordpolen. Drømmen om å se det som skulle være så vakkert. Drømmen om å se det jeg ble fortalt for 20 år siden, vinterlyset. Nå var tiden inn.

SAMSUNG CSC

Den gangen var jeg så heldig å få være med en fotograf på ekspedisjon på Svalbard. Det var et eventyr der vi 16 dager i en gummibåt var inn og ut av fjorder, breer og fjell. Vi satt tett på lundefuglene, traff polarreven, opplevde spenningen i båten under spektakulære brefall når breen kalvet, fikk nærkontakt med sel og storkobba på isflakene, våknet av at Svalbardreinen beitet ved liggeunderlaget der vi sov under åpen himmel. Det var magi i midtnattsolen, vi fikk århundrets vakreste sommervær der langt mot nord. Etter endt tur ble den berømte biffen inntatt på restauranten Huset. Der fortalte jeg om min livs friluftslivopplevelse trygt inne fra det iskalde havet. Da kontret mannen på nabobordet » En gang må du også se marslyset, lov meg det». Hvert år siden har jeg tenkt » Det ble ikke i år heller «. I år ble det!
Hvitt, vakkert, blått med lang blåtime
Turen fra Tromsø over havet i nord på vei mot Longyearbyen gav oss Bjørnøya, som badet i sol. Så fulgte en spektakulær innflyving over hvite karakteristiske fjell, breer og hav pyntet med drivende isflak. Midtnattsola er kun uker unna og allerede nå ventet lange lyse dager. I år trengte vi det definitivt etter uker med gråvær i sør. Da vi landet på flystripa spilte himmelen i rosa og blått. For en velkomst vi fikk, akkurat som i drømmen.
På rad og rekker, de farverike husene i Svalbards «hovedstad»
Gruveslusken som minner om hvorfor det har vært bosetning og virksomhet på Svalbard i årtier
Svalbardreinen, litt stuttere enn reinen på Hardangervidda, der de halvtamme rusler i sin egen verden

To døgn skulle vi oppleve det unike området. Ettersom entusiasmen for #stillenatur er stor, var ikke scooter et alternativ i motsetning til de fleste andre fastboende og turister. Valget falt på de firebeinte som definitivt er i sitt rette element i denne barske naturen. Tilbudene er mange selv for oss som bare har 48 timer til rådighet. Heldagsturer, halvdagsturer, tur til båten som er nedfrosset i fjordisen. Vi fant vår Fredric i Bolterdalen med sine 120 samboende hunder, som var superklare for tur. Noen heldige ble klargjort og avgårde gikk det akkurat i det snøstormen for noen timer gav det lille ekstra av vær. Hundespann er en fin måte å bevege seg i naturen når man ellers har begrensninger grunnet isbjørfaren. Med hundene og Fredric med våpen er det et sjeldent syn med isbjørn på turer som denne. Noe som viste seg å stemme denne gangen også. Vår nærmeste kontakt med isbjørn var posen med Nidars bamsemums som ble fortært i luftrommet over Bjørnøya. Øya somfikk navnet sitt  etter en isbjørn på svøm som oppdagerne av øya traff på.

Tid til litt kos før dagens økt venter
Tur i vær som man ofte finner når man er i vill natur og  nesten på Nordpolen
Fredric ønsket noe nytt i livet og emigrerte fra Sverige. Som sine mange samboere har han navneskilt på huset

Etter en frisk tur blant fjell og isbreer var vi tilbake i Longyearbyen. Dagens forbruk av kalorier og inntak av polarluft ble godt kompensert utover kvelden. Kroa byr på god «Dagens catch», Huset byr på herlig viltsmak og det bugner av søte fristelser på spisestedene. Siden mitt første besøk har stedet vokst i takt med turismen, forskeraktivitet, universitet og sikkert noe annet også. Det er mye å velge i av overnatting, aktiviteter og mat. For vårt korte vinterbesøk var Longyearbyen som base et godt alternativt. Snart var det på tide å finne dyna og være klar til morgenlyset. Det skuffet ikke!

Longyearbyen kl. 06.30 4. mars 2014. Lyst til å ta turen?
For en kajakkentusiast er det bare å drømme videre til ny tur i midtnattsol

Det handler om å gjøre drømmene sine. I hvertfall noen av dem. Nå har jeg gjort det mannen sa jeg måtte gjøre. Han hadde rett.  Det var vakkert, utrolig vakkert, det var en følelse av å bli dratt inn i lyset! Hvitt, rent, rosa og blått. Nå er Solfestuka, 8. mars er solen tilbake i Longyearbyen. For meg blir det som ved forrige besøk, av og til ta frem øyeblikkene med unik natur, lys og stillhet. Drømme seg tilbake og kanskje mot nye besøk. Det er så fint at det finnes opplevelser som gir så mye og varer så lenge.

På gjensyn Svalbard

Svalbard var allerede med på min egen Topp 17 liste over ferie – og fritidsopplevelser i vårt nærmeste ferieland. Etter også å ha fått en smak av polarvinter, skal Svalbard definitivt forbli der som en året rundt perle.