Fredag ettermiddag, det er helga ALLE skal til fjells. Bortsett fra de som skal til Holmenkollen da, de som skal heie på Northug, Johaug og de andre.Værmenn og værdamer har sagt det hele uka, dette blir drømmehelga, de har nesten gått tomme både for godord og for solsymbol! Selv sitter jeg på sykkelen hjem fra jobben og føler på den følelsen som er når man vet man kommer til å gå glipp av noe som man så gjerne skulle vært med på. Allerede ved lunsjtider går visst bilkøen i 40 over Sollihøgda, skjønner at det fortsatt går sakte der jeg tråkker forbi bilene på E18. Vi får gjøre det beste utav det her i lavlandet denne helga i midten av mars. Lørdag kommer med kuldegrader og de fikk rett værfolket, det er en helt overstrømmende sol. Jeg knyter på meg joggeskoene, tenker på hvite vidder. Skulle man få bukt med følelsen og komme seg skikkelig på offensiven, var det bare å løpe fort og så høyt man kommer på apostlenes hester når startpunktet er egen dørmatte. Kolsåstoppen lå der majestetisk i sin velkjente profil mot himmelen og liksom ropte «kom til meg»
|
Kolsåstoppen, tidligere kalt «Fattigmanns-Geilo» ble en trøst denne morgenen |
|
En stille stund på denne klatreren før veggen skulle bli dagens lekegrind |
Selvsagt er vi priviligerte når vi bor i et område hvor det bare bugner av tur – og treningsmuligheter uten tak. Etter løpeturen i området ved Kolsås, er følelsen av å gå glipp av noe på vei bort og langt ut i det fri. Det er blåveis, det er hakkespetten som ikke har helgefri der han hamrer løs på trestammen, det er utsikt til nesten isfri sjø. Da faller resten av helgen på plass, sesongdebut i kajakken og en tur på ski. Dette skal bli så bra så….
|
Friskt for vinterbleke tær når man entrer kajakken fra stranda |
|
Bonus for en padler, båtfritt |
Da ble det årets første padletur. Kun utfordret av noe slush i sundene ble det en herlig tur på fjorden under den strålende sola. Skarven var på plass, det samme ærfuglene og også noen polske fiskere som sto i vannkanten. Trodde alle de var i Holmenkollen for å se hopprennet, men nei….. Følelsen ved å ta den første padleturen var like god i år som den pleier å være. Det virket mer som mai enn mars. Selv padlevottene forble ubrukte, det var definitivt en myk start på sesongen. Båtfri sjø nytes så lenge det varer, vi pleier å å få litt forsprang på båtene vi i kajakk, noe vi tar godt vare på! Fortsatt var ikke helga over, det var tid til mer. Det var tid til ski!
|
Fine forhold i Marka, særlig på skogsbilveien hvor preppemaskina jobber flittig |
15 minutter kjøretur unna padleeldoradoet, byr Marka fortsatt på gode skiforhold. Min skiglede fikk en ny vår når Zero skiene ble anskaffet i fjor. Før den tid ble ikke initativet til skiturer i 5 plussgrader og varm sol tatt av meg. Da var det liksom 100 ting som var mer gøy å gjøre enn å slite i sukkersnø. Så kom Zero og vårskiløpingen ble noe helt annet, det ble ny skiglede, egentlig en forelskelse i de skiene, som er i ferd med å bli til varig kjærlighet. I dag viste gradene mer enn 5, det er overraskende gode forhold når man kommer opp 200 – 300 meter i høyden med fine spor og god plass. Alle andre er jo på fjellet eller i Holmenkollen…..
|
Glad i Zero ski |
Raskt føre, godt humør, god tur, joda, det er ble en fin tur på Zero ski i dag også.
De neste ukene er en fin blanding av vinter og vår. Ta turen i høyden, strekk skiføret så langt det går, start på sommeren med sykkel uten piggdekk, joggesko, padling. Denne helga viste frem det beste av alt, og enda bedre, sånn vil det være fortsatt en stund. Nyt det! Nå er ALLE på vei hjem igjen fra fjellet, snart er det min tur, selvsagt skal det bli hvite vidder på meg også:-)
|
De titter frem nå, det blir blåere og blåere |
|
Vi drømmer, og fortsatt er det mye vinter igjen, heldigvis |