Birgit HaugenNord Norge – Bytte en langhelg ute i Europa eller en skihelg med noe av det fineste som finnes? Ja, tenkte vi, » we give it a try». Det er januar, fullmånehelg venter, drømmen om nordlyset der det hører mest hjemme, soloppgang ved polarsirkelen. Turer til nord har tidligere vært med sykkel, med kajakk, i midtnattsolen, i tropenetter, i øs pøs regn og kuling fra de fleste kanter. Nå skal nord oppleves i januar, vi bytter ut andre turmuligheter med det vi tror blir en unik helg, vi er egentlig helt sikre på det før vi drar avgårde. Bli med oss på et godt stykke Nord Norge på to døgn pluss.
Ettermiddagsflyet til Tromsø flyr inn i kvelden og nestenfullmånen følger med hele veien til nord. Vel nede på bakken er det flere timer til Hurtigruteskipet MS Nordnorge skal kaste loss. Da er det bare å børste støv av gode gamle venner i Nord Norge sin hovedstad og invitere det fine og gjestfrie folkeslaget til å være vertskap. Når man ankommer på soldagen, hva er vel bedre enn å bli tatt med til Kvaløya på solbolle picknick, kikke opp på Karlsvogna som plutselig titter frem fra skylaget, etterfulgt av nordlyset i grønt og lilla mens en randonee-kjører kommer ned fjellsiden med hodelykta si. Joda, standarden for helga er satt.
Vel på plass på dekk 6 i utvendig lugar seiler vi avgårde mot Vesterålen i frisk bris og snøvær. Før Harstad er en god frokost med utsikt ut i mørket unnagjort, det med egg, bacon og nystekte lapper. Så venter Vesterålen med fjell som stiger fra vannet, havørn, skarv og steder vi ikke har vært. Sortland, den blå byen ved sundet, som hilser velkommen med » Vinden blåser søte ord «, Stokmarknes som forsvinner inn i ettermiddagsmørket.
Det er bekkmørkt når en stemme melder om innseiling til det 20 km. lange Raftsundet, ikke helt mørk da. Nå får vi igjen for valget av fullmånehelg, det er magisk. Månen lyser opp sundet, stjernene glitrer og ved et og annet hus klemt mellom hav og fjell lyser utelampa. Nå venter Lofoten. Når man helst har aktive helger, er selvsagt løpetøy, joggesko og hodelykt med på lugaren. To timer i Svolvær er akkurat passe for en kveldstur under Svolværgeita. Det blir trening kombinert med fotostopp med kameraet som ligger i den lille løpesekken. Mens vi løper avgårde, får skipets turister lofothistorie under fiskehjellene på Svinøya.
Før Stamsund skal varte opp med striper av nordlys bak det snølagte fjellet, venter middag. Vi har lest i avisa at Hurtigruten har gjort noe bra med maten den siste tida. Det blir servert «Kamskjell fra Bodil på Helgeland» og «Ishavsrøye fra Sigerfjord» som er lastet ombord i Sortland noen timer tidligere. Joda, ikke alt man leser i avisa stemmer, dette stemmer ihvertfall. Vi vet det fra tidligere turer på verdens vakreste sjøreise og takker og bukker til servitør og kokk.
Vestfjorden krysses under månen uten at vi merker så mye til det. I Ørnes derimot er vi klare på dekk igjen. Det er noe imponerende med denne kystveien hvor skipene har seilt siden 1893. Det dukker opp en mann eller to for å ta i mot tauet som kastes på land ved hvert anløp, som i Ørnes denne morgenen, noe det sikkert har gjort i alle disse årene. Er det dagtid står noen innfødte på kaia for å se på dagens anløp av denne livsnerven langs norskekysten. Akkurat som vi selv gjorde i bardommens Alvdal hver gang toget passerte på Rørosbanen. Det er noe med at da skjer det litt i Norge, i det lille rare landet vårt.
yr.no sier gråvær på Helgeland, det vil vi ikke ha. Vi ønsker så inderlig å se vinterlyset der vi har gledet oss mest til å oppleve det. Det blir mørkerødt på skyene i horisonten, farven gir skarp kontrast mot den ellers klare himmelen. Vi seiler inn i de fineste to timer i den vakreste skjærgården, den på Helgelandskysten. Det blir lilla, rosa, blått, pastell, havørnene letter fra holmene. Ved polarsirkelen serveres både tran og champagne til begeistrede turister med en god variasjon i antall språk, mens skipets ekspedisjonsteam byr på historier. Den snølagte Hestmannen står frem som et maleri på en rosa og blålilla bakgrunn. Wow, det er vakkert! Sagnet sier at det var Hestmannen som skjøt pilen som lagde hullet i Torghatten.»Det er så og si ikke en nordmann ombord», tenker vi her vi står og undrer oss hvorfor flere ikke gjør som oss akkurat denne fullmånehelgen i januar. Her er det mye å skrive hjem om, også for oss.
Dønnamannen, det mektige fjellet, passeres. Han har vi besteget tidligere, helt opp på leppa hans. Padlet ved foten hans har vi også gjort. Det er fjellet som viser seg frem i ulike varianter, men du kjenner han igjen der han ligger på rygg uansett hvilken retning du kommer fra.
Så venter Sandnessjøen når gråværet har kommet. I Brønnøysund blir det en ny løpetur med litt ekstra styrketrening på dekk. Så venter trønderkysten, vi vet den er fin i lyset, nå råder mørket og stjernehimmelen. Den strekningen får vi nyte mer av neste gang. Litt over to døgn etter avgang Tromsø legger MS Nordnorge til havn i et snølagt Trondheim. Vår tur, spekket med natur, lyset, historie, tradisjon og opplevelser er heller ingen veldig dyr opplevelse. Det selvom vi inkluderer de to flybillettene. » Så fint med en helg på Hurtigruten» tenker vi her vi rusler med ryggsekken i de hyggelige gatene i byen ved Nidelven. » Vi får fortelle hvor fint, unikt og enkelt dette er, det føles som en liten ferie». Turistene ombord har «et hav» av opplevelser og utflukter å velge i. Vi gjorde vår variant av en reise på Hurtigruten som det passet oss og det vi hadde av ønsker, tid og lommebok. Det anbefaler vi flere å gjøre. Da kan man få et godt stykke Norge året rundt. Neste gang legger vi kanskje inn et par dager til landstopp, kanskje tar vi syklene med eller ski, kanskje tar vi en annen strekning? Heldige oss som har sånne opplevelser så tilgjengelig.
