Juninatta utenfor DNT hytta Korsberghytta

«Det er ingen andre på DNT hytta Korsberghytta en søndagskveld i juni. Sesongen har jo ikke startet enda». Søsteren min var helt sikkert hun. Det ville ikke være noen andre på den lille hytta i Alvdal Vestfjell når vi kom dit. «Hvordan kan du være sikkert på det», svarte jeg skeptisk. Jeg tvilte, vi leser jo om overfylte selvbetjente og betjente hytter i fjellheimen. Søsteren min er en ihuga hytteentusiast, hun har vært på mange av de, både de betjente og ubetjente. Jeg, fjellentusiast, men har ikke bodd på DNT hyttene på årevis. Søsteren min og jeg er litt ulike der i grunnen. Jeg, som sover lett som en fjær, sover best alene. På eget rom, i eget telt, under stjernehimmelen, i egen hytte, på hotell. Alternativene er jo der, så da må man finne det som gir energi. For meg er ikke det overfylte hytter i fjellet. Søsteren min skulle bare visst hvor feil hun tok akkurat denne kvelden.

Alvdal Vestfjell og DNT hytta Korsberghytta

Vi legger avgårde på sti i de fine Vestfjella i Alvdal, som grenser til Rondane. Vi skulle gå inn på kvelden og hadde berenget 4 timer på turen. Jeg bærer litt tyngre sekk enn søsteren min. Jeg stolte nemlig ikke helt på henne og hadde lagt et liggeunderlag og en god sovepose i sekken og en dunjakke. Bare i tilfelle….

Det er fullmånekvelden i juni 2016. Plutselig ligger hytta der, hytta som ingen andre skulle ta turen til i kveld. Søsteren min hadde lokket meg med bla. «Vi lager god mat, tenner på ovnen og sover godt før vi tar neste etappe til Breisjøseter». Jeg bråstopper på knausen, som byr på panoramautsikt til nettopp DNT hytta Korsberghytta.

Et åpent vindu, noen folk

Et vindu står åpent. «Synes du sa det ikke var noen her». Ser så et par går omslynget nede på tunet. En hund bjeffer. Søster beholder roen, men virker litt mer usikker på tidligere påstand om tosomheten på denne hytta denne natta. «Vi får ihvertfall eget rom». Snart er vi nede ved hytta. Jeg setter meg ned på en stein, været er kaldt men strålende, en gjøk høres ikke langt unna. Hun, som hadde lovet god plass og middag for to, tar i døra på annekset, blir bort før hun kommer ut igjen. «Der er det opptatt med flere folk og ei bikkje». Hun går videre inn i hytta, jeg følger noen meter bak. Hun banker på ei dør til et soverom. «Hei, her bor vi». Ei jente stikker hode ut, så kommer et hode til, så en hund. Søsteren min svarer OK og tar turen opp på hemsen. » Her ligger det klær i alle senger», hun kommer betuttet ned stigen. Alvoret har gått opp for henne. Det er mange som overnatter på DNT hytta Korsberghytta akkurat denne kvelden. Noe som definitivt ikke er lykke for hennes turfølge, som hun så vel vet.

Innenfor veggene eller under stjernehimmelen

Litt rådslagning så er valget enkelt. Vi skal sove på det som er de to trebenkene ved det lille spisebordet. Vi er sultne, beboerne på hemsen kommer inn i det vi åpner en lapskausboks fra boden. Vi hilser på det forelskede paret, får fyr på gassen og er i gang med det som skulle være den gode middagen denne kvelden. Fra stien inn hadde vi sett 3 personer i horisonten, men de forble ikke der ute i horisonten kan du tro. Idet lapskausen gir fra seg sin første putrelyd fra gassblussen, går døra opp med et brak. Plutselig står det tre røslige menn i det lille rommet. De var nok ikke de tre vise menn, de spurte om jeg kunne lage middag til de! Helt fra Argentina hadde de kommet. De hadde hørt om det fine og nesten helt gratis tilbudet i norske fjell, det å bo på hytter og i tillegg forskyne seg av mat. De trengte nesten ikke bære noe med seg i sekken heller. Det skulle være hjerterom, husrom og mat på ferden de hadde planlagt disse junidagene. Fint det, det vare bare det at jeg akkurat innså det. DNT hytta Korsberghytta var ikke stedet for meg denne natta. Selv søsteren min aner nå at her blir det ingen fred og ingen ro. Hun åpner døra der det står «tilhører beitelaget». Her kan vi skyve unna litt, så får oss soveplass». Jeg kastet et varmt blikk på sekken min, den som hadde både sovepose og liggeunderlag. » Du kan få deg en soveplass her hos beitelaget, søster».

Fullmånenatta utenfor DNT hytta Korsberghytta

Jeg lukker døra både til beitelaget, hytta og søster. Kvelden er strålende, den er kald. Det er meldt minus, men med lite vind ville åpen himmel funke bra. Jeg tar turen ned til Kvislåtjønna, det idylliske vannet ikke langt fra hytta. Lyset er magisk, som det bare kan være på årets lengste dager. Jeg finner et passende sted med flatt terreng, tar på dunjakka og pakker meg godt ned i soveposen. Kameraet er med, snart kommer de fineste farver på himmelen, lyseblått, lyserosa, mørkere rosa, orange, mørkere blått. «Herregud, så fint det er». Et øyeblikk tenker jeg på søster på beiterommet med ditto lukt, skulle jeg hente henne? Nei, da vekker jeg vel resten av gjengen fra både bygder og utland. Gjøken er den eneste jeg hører, vannet er stille, månen full. Det er så vakkert at jeg holder meg våken det meste av natta. Sjelden har sitatet «Vi skal ikkje sove bort sumarnatta» passet bedre. Det er meg, himmelen, naturen og gjøken. Noen hundre meter unna er Korsberghytta, hvor nattas beboere ikke får med seg junimagien. For meg på liggeunderlaget er den sånn……

I femtiden våkner jeg. Det er kaldt, det har blåst opp litt. Ser etterhvert på gradestokken på hytteveggen at det er minus 5. Jeg samler sammen liggeunderlag og sovepose og trasker bort til hytta. Lister meg inn, det snorkes søramerikansk fra alle kanter rundt spisebordet. Jeg skyver opp døra til søster. Nå er det ei som snart skal få frokost servert under åpen himmel et sted det er sol, ly for vinden, køfritt, støyfritt. Hun slår til på det, rister på hodet av frokost i otta. Sånn blir det bare når turfølget har tilbragt natta utenfor Korsberghytta.