Birgit HaugenDet er noen år siden vi så det vakreste bilde fra en hvit strand og en solnedgang. Det var Stokkøya på trøndelagskysten. Vi forsto at der skulle vi finne en av de fineste strendene, magisk solnedganger, langt over gjennomsnittet god mat og drikke på en strandrestaurant. Vi leste om den særdeles velsmakende kvelden på en strandbar med natur av første klasse. Det var da vi satte det på «to do» listen, en gang skulle vi oppleve magien vi så og leste om. Nå tok vi turen.
Fergen Flakk – Rørvik tok oss på rett side av Trondheimsfjorden, neste mål var Åfjord før de siste milene til ytterst i havet ventet. Stokksundet, kjent fra Hurtigruteseilaser dukket opp, det samme oppdrettsanlegg, fiskevær og naust merket av tidens tann, markblomster på jordene, svingete veier som gikk opp og ned. Så var vi der, på Stokkøya Sjøsenter hvor vi forventet at det lille ekstra skulle møte oss. Skulle bare mangle når vi hadde tatt turen helt fra hovedstaden en junihelg for å oppleve en reiselivsperle i kystnatur.
Smil møtte oss, det varmet godt i fraværet av trøndersola. Den hadde forsvunnet akkurat i det vi kom, så her var det andre som måtte stå for det lille ekstra, noe de også gjorde. » Vi har bygget stein på stein fra vi åpnet Strandbaren i 2006″ sa vertinna Torild. » «Det gikk bra, så i 2009 ble det også overnatting her på stranda». Det er herlig å komme til et sted der alle smiler, det er obligatorisk for crewet å plukke markblomster og pynte med de vakreste farvene i nesten hver eneste krok. Når vi så forbi smilene og markblomstene, dukket den hviteste stranda opp, en av de fineste i midtnorge sies det. Stranda i Hosnasand på Stokkøya. Vi sjekket inn på et Subhus, kult innredet med kuer på veggene og lyspærer hengende fra taket. Vi kunne også valgt både telt, hus og hytte.
Så bar det ut i naturen som er den viktigste reisegrunnen for oss som liker best å være ute. Bølgene slo inn, den frodige passasjen inn til Strandbaren minnet mer om en entre til et spisested i et varmere strøk enn i Trøndelag. Sykling, kajakk, turer på utsiktsstopp og turer på den ytterste holmen, vi orientert oss raskt i mulighetene. For å være ekstra ivrige til lunsj, snørte vi på oss joggeskoene og la avgårde på et av de tre turtipsene respesjonisten presentere for oss.
Det var noe kjent med det fraflyttede hvite huset med det røde uthuset som møtte oss ut mot vest, bare noen lange skritt fra sjøkanten. Med litt hjelp av turbeskrivelsen skjønte vi at det var på TV´n vi hadde sett det. Her ble den Oscarnominerte kortfilmen Tuba Atlantic filmet, historien om det gamle mannen Oskar, som hadde seks dager igjen å leve. En havørn fløy høyt der oppe, sjøen var frisk. Det er et godt sted å være her ute, men vi kan jo bare tenke hvor tøft det kan ha vært her på forblåste dager når noen bodde fast i dette huset. En opplevelse rikere fant vi stien og veien tilbake til Sjøsenteret og Strandbaren.
«Kjempegode blåskjell!» Vi får servert rykende varme blåskjell sammen med et glass hvitt. Vi har tittet på tavla hvor rettene står skrevet med kritt. » Klarer vel ikke å motstå brownis» var neste kommentar. Stranbaren ble et svært velsmakende bekjentskap. Så var det utsikten da, hav så langt man ser. Det er et lite stikk av skuffelse når det erkjennes at solnedgangen antagelig ikke kommer i dag og heller ikke i morgen, mens når vi legger Stokkøya bak oss, da skal den vise seg igjen sier yr.no. Da er det godt å ha trøst i fin natur, mat og smil.
Stokkøya
er en perle av en opplevelse. Det gjør godt å komme til et sted hvor det legges sjel i å by på det beste. Lokalmat til frokost, lunsj og middag, blide folk som viser at de trives på jobb, naturen, sjøen, roen. Joda, det er noen perler rundt omkring i vårt eget ferieland, Stokkøya er definitivt en av dem! Det er bare å ta turen til Trøndelag for å oppleve det. Du får det som Stokkøya Sjøsenter byr på samt vakker kystnatur, ferske kanelsnurrer fra Stokkøya bakeri, sykkeltur til Linesøya, bading, padling, og forhåpentligvis magiske solnedganger på en sommerlys kyst.
