Birgit HaugenDet er blåtimen på årets neste siste dag, året som har vært spekket av opplevelser og øyeblikk ute i naturen. Jeg er på Golsfjellet, hvor mange av årets døgn tilbringes. Siden vi «fant » Golsfjellet for tre år siden og fikk oss et sted her, har det blitt utallige gylne øyeblikk. Det er ganske tidlig, gradestokken viser minus 14, det er mørkt. Utenfor vinduet henger stjernene på himmelen, jeg ser det er kaldt. Snart er det blåtimen, jeg er ganske ivrig til å komme meg ut i den. I dag hadde jeg bestemt meg at skituren først skulle bli litt senere, en god og lang nok frokost var planen. Jeg trekkes nok en gang til vinduet, titter på stjernene og klarer ikke å vente. Det blir ei skive på benken, jeg må ut i blåtimen. Antagelig den siste mulighet med tur i blåtimen 2017, og den muligheten kan ikke glippe. Jeg spenner på meg skiene, tar noen stavtak, og det blå, det tar i mot.
Snøen denne jula ble den beste da det kom lass med puddersnø. Da blir også skiturene de fineste. Turer i blåtimen på Golsfjellet har jeg tatt mange ganger. Jeg vet hva som venter, silkesnøen, vakker utsikt til Jotunheimen, Hallingskarvet og til Skogshorn, den nærmeste toppen over 1700 moh. I morgengry har disse fjellene de fineste pastellfarger Kanskje venter noen ryper. Det har blitt flere av de det siste året, kanskje noe annet venter også? Det er alltid litt spenning hva som venter av fugler og dyr. Jeg stopper, tar av vottene for å fange fine farger på kameraet. Da hører jeg det, rypenesteggenens skrattende «kæuv kehehehehe-ehe-ehe»……..
Rypene i blåtimen
Jeg snur meg, først ser jeg sporene i puddersnøen, her har lirypene boltret seg. Så får jeg øye på fire av de, et par tett i tett under den romjuls pyntede busken, et par andre setter nye spor i snøen og vandrer avgårde. Jeg tar noen bilder, det er kaldt uten polvottene. Etter noen minutter med rypemagi i blåtimen, tar skiene meg videre opp i høyden. Blåfargene endrer seg, noe rosa dukker opp, så noe orange. Jeg skal ha med meg hele fargepaletten før jeg takker for meg. Innimellom den fine naturen ser jeg de som er på jobb for at skidagen skal bli den fineste for oss. Det er lysene fra preppemaskiner på Golsfjellet, fra Bualie og Storefjell. Lyset fra alpinbakkene i Hemsedal blinker også i det fjerne.
Det er så fint, disse tidlig morgenturene kun noen stavtak unna frokostbordet. Etter å ha fått med meg 360 graders utsikten, renner jeg ned fjellsiden og bestemmer meg for å se om rypene fortsatt er der. Sola er i ferd med å stå opp og rypene er jo ofte ivrige på denne tiden. En av de sitter der, akkurat som den venter på meg. Den bryr seg ikke om meg, den er mest opptatt av å spise av busken. Vottene går av for siste gang og et par bilder til blir med hjem, det samme neglesprett. Men det gjør ikke noe, for en morgen det ble, i blåtimen med rypene på Golsfjellet.
