Det gode livet som vintersyklist

Jeg sitter på sykkelen, er vintersyklist. Det er tidlig morgen, året 2017 har akkurat begynt. Litt kaldt er det, men ikke så veldig. Det har vært en mild og snøfattig vinter så langt. Dessverre for den delen av meg som elsker ski. Ganske greit når jeg også er helårssyklist til og fra jobben. Nytt år! Det er mye man kan tenke på når man tilbringer en time på sykkelen på morgenen og en ny time i kveldingen. Jeg tenker på at det nå er den 19. vintersesongen jeg tråkker inn og ut fra byen. De siste ti av dem har turen vært Asker – Oslo. De første årene var det opp til Holmenkollen. Jeg kom flyttende fra Geilo, hvor det var kort jobbreise. I Oslo ble den mye lengre, planen var å sykle. Flaks for meg var det at det ble kjæreste som var og er ivrig på sykkelen, god på sykkelservice og motiverte meg til å ta bakkene opp til Kollen som den beste trening.

Snart 20 år som vintersyklist

Sykle om sommeren er lett. Det er annerledes å være vintersyklist. Særlig når man skal holde sånn nogenlunde varmen i over en time. Grenser er testet og endret. Nå er grensen minus 12, kaldere enn det er tærne som isbiter, selv med skistøvletrekk over vintersykkelskoene. For hender og hode har jeg knekt koden. Det er et lite lass av tøy sånne dager! Da lengter man til juni og kort bukse. Men nå er det ikke så mange av de kalde dagene lengre, man savner dem litt i grunnen. Vinteren skal jo være frostrøyk, kulde og rosa himmel! Det har skjedd mye på 20 år. Sykkelfellene i veinettet har blitt færre, syklistene mange flere. Særlig damer har strømmet til. For noen år siden var jeg gjest i NRK studio med sykkel på programmet. Et av spørsmålene var hvorfor ikke flere damer gjorde som jeg, syklet til jobben. Jeg visste ikke, fant ingen gode grunner. Det var det nok mange andre som ikke fant heller for nå har damene strømmet til. Men det er om sommeren. Om vinteren er langt færre på to hjul, særlig damer! Konfliktene syklister og bilister er kanskje status quo. Man må bare ikke prøve seg og si noe som syklist i sosiale medier, da er det garantert en billist eller helst flere, som kaller deg for en jævla syklist, ha deg vekk fra veien. «Om vinteren har du ikke noe på sykkelen og i veibanen å gjøre», kommenterte noen til meg. Nå sier jeg ikke så mye mer, gidder ikke få kjeft fordi jeg sykler til jobben og bare har noen meninger, feks. om sykkelfeller og dårlig trafikkplanlegging for oss på to hjul.

Helse i et hvert tråkk

Alle sier at det er helsegevinster å sykle. Stemmer det. Man blir herdet av vind og vær, tror immunforsvaret får påfyll av dette utelivet til stadighet. Tror det er bevist at dem som tar utelivet på sykkelen er friskere enn dem som tar det på byens utsteder! Jeg merker hva sykkelformen bidrar med hvis jeg slenger meg med på et halvmaraton løp. Det går greit, formen er liksom der den. Trenger ikke løpstrening og intervaller for å komme på øvre del av resultalisten hvis det er et mål. Ved å bruke sykkelturen til jobb som trening, ta noen spurter, variere tråkkene, få opp pusten, da er man ferdig trent da, hver eneste dag!

Livredderen ved Vækerø

Man tenker på mye der man sykler. Så ser man de samme menneskene. Som vekteren som står i Securitas uniform på Vækerø. Han er livredder han. Før han kom på den plassen så jeg noen nestenulykker og et par stygge påkjørsler akkurat her. Jeg sender han et smil der han står som et trafikkpoliti ved innkjøringen til et byggevarehus. Herlig, måtte du bare bli der, hver morgen og hver ettermiddag. Livet er litt tryggere med deg på plass, tenker jeg der jeg tråkker forbi. Tror jeg tenker på det hver morgen jeg. På ettermiddag er jeg som regel for seint ute til å se han, men da betyr det vel også faren over. I ni år har jeg møtte en annen vintersyklist, som er litt atypisk syklist av utseende, kanskje derfor jeg har lagt merke til han. Denne vinteren er han borte, kanskje han har skiftet jobb?

Rekker jeg før Nesoddbåten?

Det tenker jeg også på. Skikkelig dårlig timing er det hvis jeg kommer akkurat for seint når Nesoddbåten ankommer både Lysaker og Aker Brygge. Da velter de gående ut fra dekk og de går rett frem på Rådhusplassen, da er det bare å resignere, gire ned og vente til båtrushet har gitt seg. Sykler jeg 06.15. er jeg reddet fra denne sykelfellen, så det er bare å komme seg ut og opp om morran når det er mest mulig fri ferdsel. Rart i grunnen, man tenker liksom på det samme og får seg sine vaner, setter seg sine mål, som å unngå Nesoddbåten!

Utslitte sykler

Tre vintersykler er tråkket ut på disse årene. Ikke verst det. Tror jeg takker servicemannen min for at det ikke er flere. Avfetting, olje, vask, service, nye piggdekk og de med flest pigger. Man må ha egen vintersykkel, det fant jeg ut et år jeg drev og skifet dekk etter gradene. En morgen jeg gamblet på uten pigger, gikk det galt. Falt med et brak da jeg la meg over i en sving. Der lå jeg i grøfta med så vondt at den gamblingen aldri har skjedd igjen. Det er mange år siden nå, men jeg tenker på det når jeg er i den samme svingen. Siden har det vært sommersykler og vintersykler, utstyret må være i orden og det bør være effektiv logistikk hvis man skal holde på sykkelgleden året rundt.

Jeg er så glad i å sykle. Det er å ta i mot årstidene på første klasse. Det er ikke oppskrytt heller. Av og til tar jeg med meg kameraet i sekken så jeg får samlet noen minner om hvor fint det er i den mørkeste årstiden. Jeg har flaks med at jeg jobber et sted det er tilrettelagt med dusj, garderobe, tørkerom og nå har det jammen kommet en slange på veggen hvor det står «sykkelvask». Hvilken lykke! Avslutter denne lille ytringen med et ønske om at flere arbeidsgivere gjør sitt for at mange kan sykle året rundt, betalingen er friske medarbeider med godt humør!