Vi skal til PAN Tretopphytter. Det er mai og bursdag med rundt tall. Da konvolutten, til det som var antatt å være den gjeveste gaven ble åpnet, ble stemningen nesten ellevill. Ulvesafari, PAN Tretopphytter, Finnskogen, god mat og drikke. Ordene i teksten på kortet kom som spennende ord på ei vakker snor. Datoene viste helg i september og det var bare å begynne å glede seg!

PAN Tretopphytter ønsker velkommen i høstfarger

Noen dager før avreise kom informasjonen fra vertskapet. Da var vi godt opplest på arkitektpriser, artikler fra diverse medier og vi kjente Finnskogen litt bedre. Informasjonen gjorde det siste snevet av usikkerhet hva vi skulle oppleve som blåst vekk. Her er det orden på rutiner og utstyr, det eneste det antagelig ikke er orden på er om vi virkelig vil høre ulven hyle på Finnskogen? Det er ei stilig tretopphytte som venter som PAN 2, den midterste av de tre hyttene. Velkomstkurv på bordet, klassisk interiør, godt med ved til peisen, kjøkken utstyrt akkurat som du ønsker å finne det. Skinnende rent og alt på stell. Her er det bare å nyte ei annerledes og fin helg med hvilepuls.

Sånn kan et bad ved tretoppene 8 meter over bakken være
I toppen av hytta er senga med badekåpene, som er noe av det lille ekstra som kan bestilles

Ulvesafari

Drømmen om å høre ulven hyle under fullmånen skulle oppfylles. Men da er det ikke så greit når værgudene byr på både lavt skydekke og regn. Da den lokal dyre-eksperten dukket opp for å ta oss med inn i de dype skoger på Finnskogen, kom advarselen. » Vi hører nok ikke noe i dette været, men safari blir det». Vindusviskerne går på høygir, et par rådyr dukker opp, en skogsfugl skvetter opp fra veigrøfta. Det er skog og veier og mer skog og flere veier. Her hadde vi ikke hatt nubbesjanse uten vår lokale helt. Han trenger ikke kart og kompass der han forteller om ulven, om sporene som er lettest å se på snø, om hylene vi hadde hørte i klarvær. Han forteller så levende at vi nesten hører og også ser ulven der vi hadde stoppet ved en gapahuk med utsikten ut i natta.

Finnskogen, men hvor er ulven?

Turen og bålpanna

Etter ei natt i gode senger og med en inderlig stillhet tok vi i mot en ny dag. Et ekorn kikket inn på frokosten, vi kikket ut på ekornet. I PAN Tretopphytter tar man seg god tid ved frokosten. Man girer i grunnen ned på laveste gir og lar roen senke seg. Så finner man en tursti rett utenfor. Vi er ved stien Østre Finneveg, en av de gamle stiene på Finnskogen som forbant finnetorpene med bygdene ved Glomma. Til og med en rød do dukker opp langs denne stien. Det er skiltet til en klatrepark, en gapahuk, man kan sykle, det er sykelleie. Det bugner av tyttebær og blåbær, desserten blir plukket og truten blir blå. Så venter bålpanna, godt utstyr for lunsj i det fri. Regnet slutter og gjør den eksklusive bålplassen til dagens base. Å bare være tilstede i skogen og kjenne skogens absolutte ro.

Frokost ved tretoppene
Østre Finneveg passerer nær PAN Tretopphytter
PAN 2 og bålpanneplassen
Å se på høstfargene og kjenne på skogens ro

PAN Tretoppehytter

For ei fin helg, for noen fine tretopphytter, for en nydelig stillhet. PAN Tretopphytter er et godt sted å oppleve. Hyttene, som trekker besøkende fra langt utenfor både landets grenser og Europas grenser sier ryktene. Og, selvsagt har vi avtalt med vår ulveguide, vi kommer tilbake for vi har jo noe til gode! På gjensyn PAN Tretopphytter og Finnskogen.

Det går mot kveld på PAN Tretopphytter

About Author

Jeg er glad og aktiv og trives best ute i naturen. Trening ute og friluftsliv året rundt er det jeg liker aller best. Jeg bor nær både sjøen og marka og har stadige magiske opplevelser på ski, i kajakk, på sykkel og på beina. Det er spennende å finne perler i vårt eget land med godt uteliv. Jeg deler gjerne tips, kanskje kan det inspirere dere til fine opplevelser ute i naturen.

You might also enjoy:

Leave A Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.