Ny dag og klar for ny sykkelopplevelse i det fine terrenget på Golsfjellet og Valdres. Det er så mange stier og veier å velge i, så etter flere dager på sykkelsetet var fortsatt ikke Tilsleifjorden rundt syklet. Det å ta sine egne avstikkere på rundene som er anbefalt på sykkelkartet, har gitt oss det lille ekstra, noe vi var klare for å ta imot på denne turen også. Starten blir derfor litt utenfor den merkede traseen. Første etappe ble gamle Gurisetvegen til Vesle Auehaugen, fin kjerreveg med avstikkere på sti.
Etter nedkjøringen på kjerrevegen til Lauvsjøkrysset venter fjellveien før god sti venter retning Lykkja. Ute fra stien og bjørkeskogen kommer dagens fineste utsikt. Ved Nørelie, som ligger helt i ytterkanten av Gol kommune, må dagens skrytebilde tas. Vakkert var det i morgensola, litt «melkesjokoladeterreng» ble konklusjonen.
Så bærer det utfor mot Lykkja og det er definitivt hyggeligere å komme til Lykja på en solskinnsdag på sykkel enn på ski med 2 sifrede minusgrader i januar. Lykkja byr mer på seg selv en dag som denne. Videre bærer det mot Valdres langs blomstervakre veigrøfter, et langt hestefølge og brekende sauer. Snart åpner dagens fineste utsikt nr. 2 seg, Storfjorden.
Langestølen er neste stopp, turens sykkelkafé. Her er møteplassen for syklister, ikke så rart det når skiltet frister med vaffler og rømmegrøt. Når sola i tillegg titter frem er det stas å ta en pause på terrassen og slå av en sykkelprat med de på nabobordet. I butikkhylla finnes både setersmør og rømme, det er det alltid plass til i sekken.
Med ny energi innabords blir det rask bestemt å ta runden om Tyrisholt, Brattåsen og Gauklia. Vi tråkker de første 4 km. og kommer til dagens overraskelsen. «Åpen støl, det må vi jo få med oss». Inn på tunet bærer det og vi blir tilbudt varme lapper rett fra ovnen og setter oss ned blant griser og kuer. Når budeia i tillegg ber om avløsning i osteproduksjonen, får vi en liten smak av stølslivet på sykkelturen også.
En erfaring rikere og vi tråkker videre. Når Brattåsen forseres er det flott utsikt mot toppene i Jotunheimen. Vi ser Store Knutholdstind som rager hele 2341 moh. og Torfinnstidane. De er fortsatt delvis kledd i sin vinterdrakt der de lyser hvitt i horisonten. Vi når toppen og litt til, før turen går via Gauklia, Furuset og tilbake på Golsfjellet over demningen ved Tisleia.
Tilbake på Golsfjellet har denne varianten av Tisleifjorden rundt blitt 57 km. Med hjem i sekken etter en tur på sykkel Golsfjellet og Valdres er både smør, rømme fra sykkelkaféen og brunosten fra stølen. Hver tirsdag i sommer er budeiene klare med lapper og stølkost, så flaks for oss var akkurat denne dagen er en tirsdag. Nok en fin dag på sykkel er over. Sommerkvelden siger på, himmelen skifter farve mens vi nyter de siste solstrålende denne julikvelden og gleder oss til mer sykling.
Sykkelturen Tisleidalen rundt, les her
Sykkelturen Mjølkevegen og litt til, les her