Sykling Smådalen er mektig og vakkert

Sykling Smådalen. Det å åpne opp sykkelkartet til Golsfjellet og Valdres er som å åpne en godteripose for en syklist. Her er det så mange muligheter for å ha det gøy på sykkel. Mjølkevegen går som en rød tråd igjennom fjellene. Ut og inn av denne gir nettet av fjellveier og stier mye sykkelglede. Du finner så mange rundtursmuligheter, du kan lage dine egne varianter, korte og lange. Det er bare å ta for seg og nyte tilværelsen på to hjul. Nå tar jeg dere med på en tur som går vestover til du møter noe som ligner vestlandsnatur på fjellveier som når 1200 meters høyde. Fjellene rundt nærmer seg 2000 moh. Det er en mektig sykkelopplevelse til Smådalen!

Drikkekummen ved Grunke

Jeg liker å finne runder og på Golsfjellet og Valdres er nettopp det kjennetegnet for syklingen. Denne turen starter og ender på Nøsen. Da blir det kun noen få km. på samme strekning. Det er en inderlig vakker morgen. Selvom vi kun sier 3. august er det høstdrag i lufta. Storfjorden ligger der blikk stille, sola sprenger de skyene som er, lufta i dekkene er sjekket, et par matpakker ligger i sekken. Vi drar avgårde retning Jaslangen, ei gråhegre letter i enden av fjorden. Turen har vi være igjennom før, vi vet hva som venter og er klare for høydemeter, terrengpartier og utsikt. Det første terrengpartiet møter vi på trillestien fra Grunke. Før vi starter på den knappe 2 km. lange stien, som er grei å sykle, tar vi litt vann fra drikkekummen som er montert ved bekken. Det er jo bare som det skal være det på en så fin sykkelrunde, å få en drikkekum på sin vei.

Sykling Smådalen er opp i høyden

Etter trillestien bærer det oppover på lette gir. Vi skal opp på 1200 meters høyde og sykle Smådalsrunden rundt Smådalfjellet. Det er så vakkert der Smådaladn Naturreservat viser seg frem. Noen har satt opp et telt ved elva, der må det ha vært godt å tilbringe denne natta, som har vært kald og klar. Nesten fullmåne er det også. Vi sykler videre, stopper, tar en bilde. » Så vakkert det er». Fjell beundres, to hauker synes mot himmelen, blåklokkene er de blåeste. Før vi stuper ned mot Helin blir det en rast i sola, som viser frem fjellene i sommerprakt. Fjellene, de er fortsatt pyntet med hvitt.

Helin og Strø

Nede fra fjellet treffer vi sjøen Helin. Denne følges til ny trillesti. Denne gangen er det virkelig trillesti. Den 1,9 km. lange stien som binder sammen Tangane og Strø, er den minst sykkelvennlige av de tre trillestiene. Her må det noe bæring til for å forsere starten på stien. Jeg går den, tutkompisen sykler noe av den. Strø, idyllen med de røde setrene, møter oss med nok en oppfinnelsen av et drikketilbud. Så bra med denne ekstraservicen på en langtur på sykkelen!

Midtre Syndin til Grønsenn

Noen km. på fjellveien fra Strø, venter stisykling hvor vi er innom traseén til Valdresrittet. Underlaget er ganske tørt, det er både lett og gøy å sykle. Her møter vi de aller første syklistene på denne turen. Det kommer flere på stien. Vi tar en prat med noen av de. En mann er ute på nyinnkjøpt terrengsykkel, etter mange år med hytte i området skal han begynne å sykle. «Et godt valg», sier vi og ønsker god tur. Han har mye fint i vente! Vi når Grønsenn før siste del gjøres unna i en feil før det meldte regnet skal komme. Jaslangen ligger nede på vår høyre side. Noen kilometer til og vi er der, ved Nøsen hvor turen startet. » For en dag på sykkelen» er vi enig om, før vi avslutter dagen med rømmegrøt på Langestølen Kolonial.