En kveld med Jo Nesbø

Sommer, sol, Son spa, sang, sjø, sjampis. Alt var liksom der denne pinseaften med Jo Nesbø på programmet. Vi som heier høylytt på Harry Hole og nettopp har lest siste side i » Blod på snø», skulle oppleve Nesbø og makker Lars Jones på veldig nært hold denne kvelden. Med en god porsjon flaks fikk vi VIP plassen rett i front at forfatteren, musikeren, tusenkunstneren og prisvinneren med en CV som nesten er litt ubegripelig. Det var bare å dra igjen dunjakka, og begripe det som kom ut igjennom høyttaleren under åpen himmel i kveldssola. Plutselig var det sommer i sjøkanten i Son.

Vi fikk de alle, Rumba med Gunn, Håp, Børs Café, Faren til Ivar, Hvor er min kvinne, kombinert med tekster, minner, humor og i grunnen akkurat det man ønsker seg en sommerlat kveld i vannkanten. Det å få orkesterplassen til denne skaperen av krim vi digger og musikk som får oss til å føle sommer, det var stas!

SAMSUNG CSC — Jo Nesbø og Lars Jones skaper sommerstemning

Det var 6 året Son Spa hadde Nesbø på plakaten pinseaften. Stemningen var akkurat som den bør være en kveld hvor fansen får oppleve det de kommer for på så nært hold som i uteserveringen. Mørket seg på, gutta takket for seg, noe manglet liksom og ganske sikkert, de kom tilbake på den lille scenen og gav oss Jenter og toppet stemningen. For meg er det allikevel Håp som er kveldens vinner;

Vi seilte inn en morgen på Le Havres havn
og samme dag så fikk jeg brevet.
Ordene du skrev brennmerket min sjel
og jeg tenkte først jeg ikke ville leve.

Jeg ravet rundt i gatene i de franske havnestrøk
sanseløs av rom og sorg og savnet.
I et bakrom i en bar holdt han til, jeg sa;
Kan du svi vekk og erstatte dette navnet?

Og skriv – Håp
Bare – Håp
Håp

Dypp din penn i smerte og dypp din penn i blod
og brennmerk min hud med sjømannsordet.
Det er ikke kjærlighet, for som alle sjømenn vet
er hun en kald og troløs hore.

Men gi meg tre bokstaver som står i evighet
gjør det pent og vis du kan ditt yrke.
Det er ikke T – R – O, den lå bak meg da jeg dro.
Jeg trenger ingen gud, kun egen styrke.

Og – Håp
Håp
Håp

Nå står det over hjertet med et anker til pynt
tre blåsvarte gotiske bokstaver.
Den natten var min dåp og ordet mitt er håp
og min kirke var et bakrom i Le Havre.

Og vi skrev – Håp
Håp
HåpHåpHåp

Vi seilte neste morgen mot Spaniens kyst
og det verket i tre – fire dager.
Men sårene har grodd, jeg hadde aldri trodd
at hjerter kan leges med bokstaver.

Og med – Håp
Håp
Håp

Håp
Bare – Håp
Håp